NYC i tekst

FREDAG

Lander på ettermiddagen og blir møtt av Pablo på JF Kennedy flyplass. Tar metroen inn mot monsterbyen og stirrer fascinert ut vinduet på turen gjennom Brooklyns mer shabby strøk; husene er falleferdige, i blasse farger. Bilene er strøkne og nypolerte, flaggene veiver høyt og stolt.

Metrostasjonen er full av høylytte amerikanere. For et øyeblikk er det nesten skremmende. De er der alle sammen; de feite, de gale, de fattige, de rike. Ovenfor oss sitter en middelaldrende, svart mann. Uniformen avslører at han jobber som avisselger. I setet ved siden av seg har han poser fulle av fastfood. Han er sliten av livet og klager høyt og på bred dialekt til kammeraten. Han skal nok klare en dag til og en til… På perrongen står en annen. Han roper høyt og advarende: Jesus vender tilbake, verden kommer til å ende 21. mai. Og alle spiser noe fritert og fett og drikker Coca Cola, mens de går.

Vi går av på Bedford. Vi setter fra oss koffertene i Pablo og Danias koselige hjem og går ut for å finne noe å fylle magen med etter plastmaten på flyet. Amerika ønsker oss velkommen med en bagel og jentene bak disken lirer av seg høflighetsfraser; uvant hjertelig for en stakkars europeer.   

Mørket senker seg og Williamsburgs mange hipstere setter turen ut mot de mange hippe barene. Vi går for å se utsikten fra strandkanten. På andre siden lyser Manhattan. Vi ser utover New Yorks velkjente bygninger og tårn. Det virker uvirkelig, som en kulisse. 

Det er uvirkelig, men på samme tid velkjent. Vi har sett så mye av det før – i filmene. Likevel er det overveldende. Alt er så uendelig stort…

Vi drikker vin rundt kjøkkenbordet. Etter en stund er vi en gjeng på 7, fra 6 ulike land og med svært ulike historier. Et lite bilde på den salige blandingen av mennesker som finner veien til The Big Apple. Stemningen er god, men tidsforskjellen og trettheten tvinger oss snart i seng. Vi kryper ned i sovesofaen til muntre stemmer og sovner etter sekunder.

LØRDAG

Klokken er 06.00 og vi er lys våkne. Den er 12.00 i Barcelona…

Etter håpløse forsøk på å sovne igjen lister vi oss ut. Det er tid for å utforske byen. Uten spesifikke mål og uten kart, tusler vi rundt i nabolaget, før vi setter kursen mot Manhattan. Det blåser surt på Williamsburg Bridge, men vi er reddet av kjærestevotter i norsk, varm ull.

På andre siden forsetter vi inn i byjungelen, titter innom en og annen butikk, går, går og går. Likevel beveger vi oss ikke langt på kartet - avstandene er så store og de velkjente kjempebygningene er så langt borte at vi ikke kan se dem en gang.

Den mer velstående gruppen av New Yorkere lufter de velstelte hundene sine, nipper til hvitvinen sin på kafeene og vinker på de gule taxiene. I de samme gatene befinner de mindre heldige seg; de som ikke har funnet sin plass i systemet og mistet seg selv i kaoset – alkisene på benkene i parken, de gale, syngende i gatene. Slukt av byens enorme gap. 

Vi er tilbake i varmen klokken 17.00. Nedsunket i sofaen, med flau TV-serie om det spanske kongehuset på skjermen. Vi går ut for å spise middag, sitter ned en stund i en gresk venns designerhjem og stuper så nok en gang i seng med jetlag-forvirrede hoder.

SØNDAG

Søndag morgen og ut på leting etter ordentlig, veganvennlig frokost. Ender opp med en merkelig blanding av italienske forretter, men finner senere påfyll på koselige trebenker i en økokafé på Manhattan.

Vandrer blant 18 miles med bøker i The Strand bokhandel. Faller for noen få fristelser og ute på gaten igjen får jeg nok en bursdagsgave, pakket i The New York Times kulturdel.

Turen går videre oppover Broadway, til Union Square og kake fra fantastiske Whole Foods Market, før vi forflytter oss under bakken til Chinatown. Og plutselig er vi i Kina. Kinesere synger med pipestemme, gjør kampsport og spiller sjakk i parken, lysene blinker, det lukter mat og er fullt av folk. Vi spiser bønne- og grønn te-iskrem, blir kalde, drikker te, blir varme. Damen i te-kiosken (kinesisk utgave av 7/11) smiler med kjempestore tenner og er henrykt over å nå kjenne noen fra både Norge og Spania.

I fruktbutikkene selger de durian. Frukten som Borja har snakket så mye om. Han kjenner lukten lang vei… Vi får hjelp til å åpne det dyrelignende fenomenet, ignorerer lukten og smaker. Rart, godt og det mest næringsrike du kan få, nest etter kakao.

Vi avslutter dagen med Ground Zero. Ser ikke stort – det er kun en stor byggeplass – men likevel rart å være der.

MANDAG

Med bagel og kaffe i hånda, blir Pablo og Dania med oss på metroen nordover til Coney Island. Om sommeren er stranden her full av folk og liv. Nå derimot er alt stille, forblåst og forlatt. Den gule skolebussen står parkert i veikanten, tivoliet er lukket og låst, reklameplakater og flagg blåser i vinden med falske beskjeder om salg av sukkerspinn og iskrem. På stranden står en ensom palme i plast. På brygga får måkene sitte i fred i vinterkulda.

Kun ett sted er der folk. Hos Nathan’s. Under store reklamer som skriker om de berømte pølsenes originalitet og resultatene fra årets pølsespisingskonkurranse (68 Nathan’s i brød på 10 minutter) er restauranten full av sultne amerikanere. Utenfor deler far og sønn frokost bestående av 4 pølser i brød, 2 burgere + chips. Jeg spør om å få et bildebevis og de stiller velvillig opp: ”Sure! You want an action shot?” Klart jeg vil.

Sommerparadis i spøkelsesaktig vinterdrakt. Det er stygt, amerikansk, fascinerende, fantastisk.

Vi forlater stranden, går gjennom det russiske området med butikkvinduer fulle av sprit på flasker i penis- og maskingeværfasong, pelskrager i rødt og grønt, og importert porno. En av butikkene skilter stolt: ”We sell English books”.

På vei tilbake til Brooklyn stopper vi innom Prospect Park. Vi tusler gjennom en brøkdel av den store parken og får høre historier om et nattefenomen som har utviklet seg her og i Central Park: homofile gutter og menn som lister seg inn blant trærne i mørket for å ha sex og kanskje leve ut sitt hemmelige andre liv.

Etter asiatisk veganer-lunsj og to deilige timer med siesta, tar Borja og jeg igjen turen inn mot Manhatten og Times Square. Her er det yrende liv i kveldsmørket og fra tredjeetasje i M&Ms utrolige, ubrukelige suvenirbutikk ser vi sirkuset ovenifra: Det blinker og lyser det i neon. Reklamene ruller over hodet på oss. Det lukter frityrolje fra pølsebodene. Det ryker fra kloakken. Midt på plassen spilles det inn en reklamefilm og hundrevis av statister hopper opp og ned og roper ”godt nytt år”…

Kvelden avsluttes på amerikansk vis: med øl og pommes frites blant slitne folk hos Ray’s Pizza.

TIRSDAG

Frokostjakten fortsetter: porsjonene er enorme… Amerikanere spiser virkelig middag til frokost.

I dag er dagen for turistrunden: Staten Island t/r med ferje forbi The Statue of Liberty, utsikt over byen fra Rockefeller Centre, kjip designutstilling, pustepause i St. Patrick’s Church. Pluss iskrempause selvsagt. Og kakepause. Og sushipause.

Tilbake i Williamsburg går vi på skattejakt i musikkens verden. Dollars mot LP’er. Litt fattigere, trøtte og fornøyde.

ONSDAG

Det regner så smått og vi bestemmer at det er MOMAs tur. Etasje på etasje med moderne kunst er alltid velkomment fritidsfordriv. Store verk og inspirasjon, men likevel ikke overveldende fantastisk i forhold til forventningene.

Sniker oss unna frityrfettet og gleder magen med Jambas smoothie og veggie-sushi. Setter turen hjemmover og gleder kroppen med siesta på sofaen.

Etter middag drar vi ut alle fire for å høre undergrundsjazz i en bortgjemt bule i Harlem, men til vår store skuffelse er dørene stengt. På leting etter et alternativ, setter vi oss for første gang inn i en NY-taxi. De har TV-skjerm i baksetet…

Ender opp på en underlig bar med underlige folk og underlig musikk. Blir for en gin&tonic, før vi finner veien hjem igjen.

TORSDAG

Endelig finner vi en normal frokost. Granula med frukt og yoghurt. Men, i ”american size” selvsagt.

Solen stråler og Harlem står på programmet. Her venter en salig blanding av inntrykk. Fra en rasende bestemor som ber oss holde kameraene våre unna området deres og en mann som samtykkende hveser fra en bil: ”Don’t be so nosy”, til smilende, imøtekommende og vennlige mennesker. Harlem er et område med mye historie, og for noen ligger den tyngre på skuldrene enn hos andre.

Med veibeskrivelse fra to kjempesøte jenter med trekløver i håret, beveger vi oss nedover mot St. Patrick-galskapen og ”the Irish who are so drunk they’ll not mind be taking pictures of”, som African Mama sa.

Tenker at det er fint å ta bussen, og befinner oss plutselig blant en helt annen folkegruppe i øvre del av 5^th avenue. Så saktner farten og vi innser at vi likså godt kan gå – irene okkuperer gatene og trafikken står stille.

Vandrer blant grønnkledde, feirende mennesker med voksenbrus på termosen og stirrer fascinert på paradene som aldri tar slutt.

Øre av sekkepipelyd, dukker vi så inn i Central Park. På kronglende stier krysser vi den enorme by-hagen til butikkene på andre siden, før vi returnerer, klare for piknik. Brød, avokado og tomater fra landhandleren, salat fra veganrestaurant, rødvin, California-rosiner i eske. I solnedgangen.

Etter en liten lur hjemme igjen, går vi ut for å se Williamsburg i nattemørket. Første stopp: live, afrikansk musikk og Guinness. Andre stopp: bar med tilhørende bowlingbane. Vi spiller selvsagt en runde – med USAs stolte flagg på veggen. Tredje: slitent sted, billig øl, ønskelåter og mye rart. Fjerde og siste: nattmat og det siste innen frityrverdenen; curly fries…

FREDAG

Det er virkelig varmt og himmelen er skyfri. En vakker dag og perfekt for Brooklyn Height, med utsikt og rolig stemning. Benkene er fulle av dovne, blide mennesker, fra lekeplassen høres barnelatter, og til og med den gamle damen med skjegg er fornøyd med været, til tross for byråkratiets håpløshet.

Er på lavt gir i dag, men beina beveger seg likevel; fra matmarket på Union Square, blant nye bokrader, i nye gater, langs den nedlagte trikkelinjen – High Line – i solnedgangen, og til slutt innom Meatpacking District for en øl i måneskinn.  

Kvelden starter med en Chocolate Melt Down i bakgården på en bar med hundrevis av øl på menyen. Og den avsluttes på skikkelig vis; blant fulle og mindre intelligente amerikanere, i pølsesjappa rundt hjørnet.

LØRDAG

Siste dag. Morgentur i parken, husets berømte veggie-burger på The Lodge, kaffe og marsipan med mafiaen på italiensk konditori, pakke kofferten.

Turen hjem er lang og slitsom, men alt går fint når man har en hånd å holde i og dessuten får intimkonsert med nyinnkjøpt gitar på Genova flyplass venterom.

Slitne og fornøyde, med hodet fullt av minner.

Hjem, kjære hjem.